Et sofa-problem

En gang satt jeg ved et kafébord sammen med to kvinner. De satte igang en samtale om en sofa. Det var slik at den ene hadde pussa opp stua og var nå bekymra om sofaen passa til de nye veggene. Samtalen gikk i det vide og det brede. Farger og form ble satt opp mot hverandre og etterhvert kom de begge frem til at sofaen ikke kunne skjemme ut de nymalte veggene. Selv om den ikke var særlig gammel eller slitt, var det ingen tvil. Den måtte ut av stua, helst i dag.

Men en ny sofa koster en del penger. De to snakkesalige kvinnene var veldig løsningsorientert og kom etter en lang diskusjon frem til at de kunne bytte-låne sofa av hverandre. Kjempegod løsning mente de begge. Forhandlinga var over og de nippet til kaffen som hadde blitt noe lunken under samtalen deres. Etter en liten stund med stillhet kom den ene på et annet problem. Gardinene passa ikke til hverandres sofa. Skulle de kanskje bytte-låne gardiner også? Nei, det mente de var umulig, fordi den enes gardiner passer ikke til den andres vinduer. Uaktuelt. Da får det heller bli filleryer av dem. Begge gikk fornøyd til gardinbutikken og kjøpte nye gardiner som passa til hverandres sofa som de nå hadde bytte-lånt. Dagen var redda og et viktig problem var ute av verden, takk og pris.