Bortskjemte pensjonister

Det kan gå mot en stor streik i Norge. LO og YS tar ut omlag 40000 arbeidstakere i første omgang dersom de ikke får gjennomslag for AFP-krav. Årets lønnsoppgjør er et av de mest politisk betente på mange år. I mediene har vi møtt sliterne på gølvet som hevder sin rett til å kunne gå av etter fylte 62 og ha det økonomisk romslig i resten av sine leveår. De som ikke støtter deres kamp er usolidarisk, blir vi minnet på.

Det er vel ikke så tilfeldig at alle våpendragerne i denne saka er godt voksne mennesker som har begynt nedtellinga til pensjonstilværelsen. Vi som ennå skal jobbe like lenge som vi har levd til nå, er ikke like entusiastisk for fagbevegelsens AFP-kamp. Men her om dagen stilte Rød Ungdom i Bodø seg på barrikadene for AFP-ordninga. De stiller seg uforbeholdent bak besteforeldrenes pensjonskrav. Det fremstår som litt absurd, igrunnen. De røde ungdommene på standen var så unge at de fremdeles sitter på skolebenken og har ikke i særlig grad vært i et etablert arbeidsforhold. Før de har kommet ut i arbeidslivet, kjemper de for en ordning som vil ramme dem når håret har grånet og de skal over i pensjonstilværelsen.

I prinsippet er det viktig å vise solidaritet overfor arbeidstakere som krever sin del av samfunnsformuen, som man selv har vært med å bygge opp gjennom hardt arbeid. Det er rettferdig at slitere skal belønnes for innsatsen.

Men det er direkte usolidarisk av etterkrigsgenerasjonen å dra de unge i kampen for en sak som kun vil gagne de som har pensjonsalderen rett rundt hjørnet. Alle de andre av oss må i fremtiden betale regninga for AFP-kalaset, dersom LO og YS vinner frem med sitt krav. Det er ikke sånn at det kun er dagens 60-åringer som er slitere. Også nybegynnerne på gølvet har valgt å slite for samfunnsmaskineriet. Det skal de gjøre i mange ti-år fremover. Når dagens 20-åringer skal gå av med pensjon, må de se langt etter muligheten for å slutte i arbeid når de er 62, iallefall om de skal ha de samme økonomiske forutsetninger som dagens AFP-krav går ut på.

Man trenger ikke ha avanserte mattekunnskaper for å skjønne at regnestykket ikke går opp. Antallet pensjonister i de kommende generasjonene blir mye høyere enn i dag, samtidig som det blir færre som arbeider for å finansiere fremtidens pensjonister. Alderspensjonen blir mindre per hode i fremtiden. Sånn er den økonomiske naturloven.

Vi er så heldige at vi har en solid formue på bok. Men den varer ikke evig. En dag er gullkista på havbunnen tømt og da skal reservene være med å holde samfunnsstandarden vedlike. Dersom LO og YS får gjennomslag for kravene, vil det gjøre et solid innhogg i formuen som får store konsekvenser etter at AFP`erne har gått i grava.

AFP-gjengen – med fagbevegelsen i spissen – fremstår gretne og bortskjemte. Etterkrigsgenerasjonen har fått i pose og sekk fra vugge til grav. Ingen generasjoner er så formuende som nettopp dem, og likevel skal de ha den største særbehandlinga av alle i samfunnet.

De som er rundt pensjonsalderen har bygget seg opp formue gjennom slit og arbeid, men de har også fått nyte godt av den formuen som Norge har bygget opp fra 60-tallet og frem til i dag. AFP-gjengen og fagbevegelsen vender nå ryggen mot de fremtidige generasjonene til fordel for deres egoisme og forfengelighet.

Det er direkte skammelig at fagbevegelsen nå bruker sin makt og drar flere titalls tusen mennesker ut i streik, også 20-åringer som aldri vil få nyte godt av den kampen de nå blir tvunget inn i.