22 august 2006

Et lite skaperverk

På begynnelsen av forrige århundre kom en mann over fjellet til en avsidsliggende fjord. Han hadde blitt enkemann og skulle finne seg et nytt sted å slå seg ned sammen med sine små barn. Fjorden var ubebodd, så han kjøpte så å si hele fjorden, med fruktbar jord, fiskevann, lakseelv og multerike myrer. Det var ingen vei dit og det var ingen kai, og han hadde ingen båt til å føre material eller alt som er nødvendig for å bygge seg et hjem. Den eneste løsninga var å bære alt over fjellet. Det gjorde han. Alt av byggematerialet til huset bar han over fjellet. Selv kjøkkenovnen bar han på ryggen over fjellet og ned den lange dalen. En kjempejobb som tok måneder å gjennomføre. Etterhvert begynte hans lille rike å ta form. Huset ble reist, så kom fjøset og til slutt båthus, til tross for at han ikke hadde noen båt. Men det kom etterhvert.

Når alt stod der kunne mannen stolt skue utover fjorden og oppover mot dalen, og tilfreds kunne han tenke med seg selv at her skal jeg og min familie bo og skape oss en fremtid. Etter en stund traff han en enke som han giftet seg med, og fikk flere barn. I fellesskap bygget de sin og deres barns fremtid i denne fjorden. Med årene kom det flere nybyggere til fjorden og gjorde det samme. Bygget seg opp fra ingenting. Det ble et lite bygdesamfunn der ute med skole, butikk, telegraf og alt som trengs i et lite lokalsamfunn. Årene gikk og mannen og kona ble gammel. Deres barn reiste ut. De ville ut i verden, og de ble der med sine drømmer og koner. De gamle klarte seg ikke alene og måtte flytte til tettstedet der det var doktor og gamlehjem. De var de første og ble de siste i denne fjorden.

Huset som han bar over fjellet står der fremdeles, skeivt og herja av vær og vind. Det eneste livstegnet er den gamle bjørka som for lenge siden ble planta der som en prydbusk. En gang var dette en manns største lykke. I dag er det bare noen spøkelsesaktige konturer av ei rønne som trenger seg gjennom tåka. En påminnelse til alle oss forbipasserende om drømmen og historia en stolt mann for lenge siden bar over fjellet og bygget opp.


4 Comments:

At 26/8/06 13:48, Blogger Ragnhild said...

hei Helge, eg grössa litt på ryggen då eg las historia di, kjempefin historie og litt trist. For ein utruleg flink og viljesterk mann. Eg har også lyst til å kjöpa ein fjord og bygga eit hus midt uti gokk. Men akkurat no er eg fanga i Storby-maset med jobb og leige og spara peng og slikt. Eg trur mange er det. Heldigvis har eg ikkje lån... enno... Skal kjöpa meg ein lavvu slik at eg kan stikka av frå asfalten, ti-hi

 
At 28/8/06 10:14, Blogger kysten said...

Hehe, lavvu er en bra start. Tenk på våre forfedre som bodde i gammer med en haug med barn og besteforeldre. Det ble folk av de også:-)

 
At 31/8/06 11:05, Anonymous Anonym said...

Som Odd Børretsen sier det: Folk som levde for lenge siden og hadde jordgulv var ikke klar over at de levde i "gamle dager"

 
At 12/1/07 09:41, Anonymous Anonym said...

Sinnsykt bra historie Helge :) fikk lyst å dra dit, har jo tross alt ikke vær dær siden man va liten ramp.

 

Legg inn en kommentar

<< Home