Opplevelser i tåka

Selv om det ikke har vært så mange solfylte varme dager i Nord-Norge i sommer, har jeg prøvd å komme meg på tur så ofte som mulig. Skal man være mye ute i naturen i nord, må man benytte sommemånedene, fint vær eller ikke. På en av fisketurene hang tåka tykt over oss i flere dager. Det er litt mystisk å vandre rundt langs en snirklete elv i en dal og ikke kunne se noe som helst, bortsett fra noen konturer i landskapet. Det er stille i tåka, men man hører lyder fra fuglene som flørter med hverandre. Man aner ikke hvor de er i forhold til deg. Man vet bare at de er der, et sted inne i den tykke tåka. Mens jeg gikk langs elvebredden og lyttet til stillheta og et og annet fuglekvitter, fikk jeg en følelse av å gå langs de dødes tjern.

Vi var langt inne i Skipsfjorddalen på Vannøya i Troms for å fiske laks. Mye laks å se, men ingen å få. Det er alltid et håp og et mål om å få storingen. Som regel ender det med at man stanser på samvirkelaget og kjøper et kilo oppdrettslaks, dersom det er det man skal spise. Men det er uansett mange fine opplevelser i det å være på tur. Det er det man ser og gjør man husker og tar med seg videre inn i den mørke høsten. Så er det noe eget ved å sitte rundt et bål med kjelen i sentrum. Bålkaffen smaker helt annerledes enn "vanlig" kaffe.

Et sted i elva oppdaga vi et sjeldent fenomen. En stor svart fuggel satt på en stein midt i elva, og det viste seg at det var en skarv som hadde tatt seg en tur opp i dalen. Kanskje for å finne seg mat eller fordi den var syk, som noen mente. Skarven er en fuggel man vanligvis ser på et skjær i sjøen spanende etter fisk. Som en kystens mann har jeg sett mange skarv på sjøen, men aldri før i ei elv langt inne i en dal.

Så, selv om været har vært bedritent så langt i sommer, har det kommet noen opplevelser ut av den. Man trenger vel ikke sola til annet en soling?