Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Det er en opplevelse å reise langs helgelandskysten. Strekninga mellom Bodø og Sandnessjøen er full av små øyer langt til havs. Man skulle ikke tru at det bodde folk på alle øyene man passerer. Men det bor folk her og der på de små øyene. Den eneste forbindelsen de har til omverden er hurtigbåten. Lokalbåten er uvurderlig for å holde liv på disse små stedene. Det er ikke bare folk som reiser til og fra byen, men også transport av varer.

Her ute på øya Bolga er det havet som sysselsetter mesteparten av av de drøyt 140 som bor her. De er helt avehengig av å få sendt fisken som er tatt i nærområdet til resten av verden.

Det er en opplevelse å reise langs helgelandskysten. Formasjonene på øyene er fantastisk, og langt ute i havet kan man se fjelltopper som rager opp fra havet. Ved foten av noen av toppene bor det folk som ennå ikke har latt seg lokke inn til byen, men har et godt liv der de er så lenge de kan livnære seg av det havet gir. Man får seg en aldri så liten aha-opplevelse når man møter disse stedene. Deres nerve til omverden er båten som kommer et par ganger om dagen, og de er fornøyde så lenge den kommer og går når den skal. Et moderne bymenneske er på mange måter mer sårbar. Vi setter himmel og jord i bevegelse dersom mobilnettet ligger nede eller bredbåndet slutter å fungere. På disse øyene er de vant med at båten avlyser anløp hvis været er for dårlig. Det er bare å vente enda en dag på gods og post. Folk på øya Støtt får post og får sendt sin post før eller senere.