Tilbake fra mørketida

Vi er vel sånn nesten midtvinters. Vi er uansett fremdeles innhyllet i mørket. Det svarteste mørket om vinteren har sine fasinerende sider. Det er en gylden tid for å gå lange turer i seg selv, utrusta med fjellvettregelen om at man må snu i tide for ikke å gå seg bort. Det er mye som tilsynelatende stopper litt opp i mørketida, til og med bloggen har ligget i dvale. Innomhus kan man legge noen rammer rundt mørketida som gjør den levelig. Utendørs viser natta seg fra sin tyngste og kalde side, som man ikke ønsker å utforske nærmere.

Selv om nattemørket har sine innbydende sider, er det godt at den kun er der i perioder. Og nå kommer lyset mer og mer for hver dag som går. Snart kan man til og med se selveste sola i den nordlige landsdelen, og om ikke lenge er det bare å finne frem swix, solfaktor og spenne på seg skiene.

Det er umulig å forutse hva tida foran oss bringer. Men noe av det vi har i vente har sine sider som bringer gledelige opplevelser, som vi igjen skal ta med oss videre inn til neste mørketid.