Lihkku beivviin

Det første samiske landsmøtet fant sted på denne dag i 1917 i Trondheim. Men først i 1993 ble dagen for første gang feiret som Samefolkets dag.


Det er en viktig symbolsk dag å markere. I dette lille landet er vi så priviligert at vi historisk rommer flere kulturer, noe som er med å gjøre nordmenn litt mer fargerikt.


Dagen vekker sterke følelser. Mens det samiske flagget heises, er det samtidig noen som uttrykker sin sterke forakt for dagen, det samiske folk og kulturen. Paradoksalt er det slik at mange av kritikerne selv har mer samisk blod i årene enn det etniske norske. Men kunnskap er ikke alle forunt.


Forhåpentligvis vil folk i fremtida besinne seg og heller se hvilken berikelse den samiske kulturen gir oss.


Jeg har 75 prosent samisk blod i årene, men kan ikke snakke samisk. Det er et resultat av den meget effektive fornorskningsprosessen som pågikk over mange generasjoner. Selv om språket gikk tapt for min del, er det en glede å kunne heise flagg og være med på å markere denne dagen, som også er min dag.


Man skulle gjerne hatt en reinkjøtt-middag på en sånn dag. Men det finnes gode alternativ. Mine forfedre var i hovedsak sjøsamer, og en av de viktigste tradisjonsrettene er mølja. Fersk mølja på en sådan dag er det perfekte måltidet på Samefolkets dag.


Lihkku beivviin!