Liv og død

Det er kort vei fra sprudlende liv til død. Den brutale syklusen er en del av jordas liv, og i dyrenes verden er det dagligdagse selvfølgeligheter og selvsagt ikke blandet med følelser. Det handler bare om å overleve eller ikke. Jeg ble temmelig overrasket da Leifny (katta) i dag kom stormende inn i leiligheta med en død gråspurv i kjeften.




Det er heldigvis ikke hver dag Leifny kommer inn med dyr som hun har fanget. Dagens bytte var avlivet før den kom i hus. Men en gang da jeg bodde i Vadsø kom hun inn i leiligheta med en sprell levende fuggel i kjeften. Katta var så jøger over fangsten at hun glemte kløktigheta og mista fuggelen. Med ett følte jeg at huset mitt var en zoologisk hage med en livredd fuggel som fløy rundt i stua med katta i stjerten. Det var egentlig et komisk syn, men siden jeg ikke hadde lisens for å drive dyrehage måtte jeg få ut fuggelen. Fiskehåven – som ikke har hatt en eneste fisk i nettet – kom endelig til sin nytte. Katta og jeg konkurrerte og sprang om kapp etter det stakkars forskremte fuggelen. Heldigvis vant jeg og fikk fuggelen i håven. Leifny ville så gjerne overta fangsten. Men jeg syntes den arme gråspurven fortjente en ny sjanse så jeg sendte den ut i det fri og ga i stedet kokt fisk til Leifny.

Jeg er ikke helt sikker på hvorfor hun dro en død fuggel i hus i dag. Det kan være at hun driver med litt jaktopplæring på sine avkom.

Det ligger vel i ryggmargen hos kattene. Selv om de har sine brutale gener, er de likevel hyggelig og fremstår som oftest sjarmerende