Statsbudsjettet

For noen dager siden la regjeringa frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Selv om mye var kjent på forhånd gjennom valgkampen, ble det fulgt med argusøyne fra politisk hold og ikke minst pressen.

Umiddelbart etter at budsjettet ble kjent, kom reaksjonene. Naturlig nok er opposisjonen meget indignert, blindeforbundet misfornøyd, miljøbevegelsen raser og oljetilhengerne i Vesterålen jubler over regjeringas prioritering frem mot en eventuell oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.

NRK-Lisensen gikk opp noen kroner, dieselen blir dyrere og snusprisen fyker i været. Så er det jo en tradisjon å bli forbanna på regjeringa som flår mannen som ikke har gått et eneste skritt siden 80-tallet, men sittet bak rattet i sin gamle dieselmercedes og stappa leppa full av general, før han har parkert og satt seg foran TV`n og sett ukas Tore på sporet - på sporet av noe lyd denne sesongen.

Politikk og statsbudsjett gjelder alle i samfunnet. Og det er ikke bare de mette voksne – som ikke lenger er sikker på hva man skal være misfornøyd over – som har meninger om hva verdens rikeste land skal bruke pengene på.

Overlat Finansdepartementet til ti-åringene i et par minutter og lær. De trenger ikke tenke kompromiss eller ta hensyn til ulveflokken i opinionen. De bruker bare hodet og hjertet som utgangspunkt for hva som er verdt og viktig å bruke pengene på