Øl til folket!

Det er ikke like lett å se forskjell på bokstavene når tidsfristen for å trykke ei sak i avisa nærmer seg. De fleste journalister synes det er pinlig med feil som kommer på trykk, men dagbladets førsteside i helga er hittil årets beste.

Men jeg synes de skulle tatt den helt ut når de alt var i gang: TRØMSØ ER ØL-BYEN. Jepp, gå for den.

Og hvis de hadde vært skikkelig på skøyern i Dagbladet, kunne de fortsatt med trø smø kønøsørø på høybrø pløss, satt øg spøltø pø øn køntrøbøss...

Gi Ø(l) til folket!

Ka e det slags bok?

I disse dager kommer en bok om det indre liv i sladrebladet Se & Hør. Boka er signert den tidligere Se & Hør-journalisten Håvard Melnæs. Allerede før den kom i hyllene, var den omstridt. Boka tar for seg det indre liv i bladet og viser oss litt av metodene som Se & Hør-journalistene angivelig bruker. Ifølge forlaget ligger det en og annen bombe som vil smelle hardt i sladrebladet.

Som journalist er jeg nysgjerrig på denne boka. Det er spennende å lese om alle - kreative og mildt sagt tvilsomme - metodene som brukes for for å få et toppløst oppslag med en stjerne eller noe delikat om de kongelige. Siden jeg har jobba som journalist i mange år, er det interessant å se hvordan andre mediehus kjører slalåm melom jus og etikk for å få et oppslag. Se & Hør har ifølge mediene kjørt ned alle porten.

Dette er boka alle snakker om og alle avisene skriver om, og den skulle være å finne hos bokhandlerne fra i dag. Men her i Bodø var det ingen spor etter boka. På spørsmål om de hadde fått inn boka hos Ark "En helt vanlig dag på jobben", var svaret.... Hæ?! Ka e det slags bok? Kem e det som har skrevet den? På spørsmål om de har hørt om boka, var det et bestemt og selvfølgelig nei, som om det ble spurt om en meget sær bok som kun helt spesielle interesserte hadde hørt om.

Det er ikke første gang man møter på uvitenhet hos bokhandlerne. På 90-tallet skulle jeg kjøpe en meget kjent og omdiskutert thriller. Også da fikk jeg spørsmålet: Ka e det for nokka?

...men vi har fått inn noen nydelige servietter med engler på.

Lihkku beivviin

Det første samiske landsmøtet fant sted på denne dag i 1917 i Trondheim. Men først i 1993 ble dagen for første gang feiret som Samefolkets dag.


Det er en viktig symbolsk dag å markere. I dette lille landet er vi så priviligert at vi historisk rommer flere kulturer, noe som er med å gjøre nordmenn litt mer fargerikt.


Dagen vekker sterke følelser. Mens det samiske flagget heises, er det samtidig noen som uttrykker sin sterke forakt for dagen, det samiske folk og kulturen. Paradoksalt er det slik at mange av kritikerne selv har mer samisk blod i årene enn det etniske norske. Men kunnskap er ikke alle forunt.


Forhåpentligvis vil folk i fremtida besinne seg og heller se hvilken berikelse den samiske kulturen gir oss.


Jeg har 75 prosent samisk blod i årene, men kan ikke snakke samisk. Det er et resultat av den meget effektive fornorskningsprosessen som pågikk over mange generasjoner. Selv om språket gikk tapt for min del, er det en glede å kunne heise flagg og være med på å markere denne dagen, som også er min dag.


Man skulle gjerne hatt en reinkjøtt-middag på en sånn dag. Men det finnes gode alternativ. Mine forfedre var i hovedsak sjøsamer, og en av de viktigste tradisjonsrettene er mølja. Fersk mølja på en sådan dag er det perfekte måltidet på Samefolkets dag.


Lihkku beivviin!