Fjertlukt til salgs

I Norge vil vi kjøpe klimakvoter fra andre og mer forurensede land sånn at vi selv kan sove godt om natta til en sval temperatur fra oljefyren i kjelleren. Om noen tiår skal nettoutslippene i Norge være null. Vi skal ikke slippe ut mindre, faktisk kanskje mer. Men siden vi skriver det på Kinas eller Indias klimakonto mot en liten donasjon fra oljekassa, kan vi stolt si til verden at vi ikke synder ved å slippe ut gasser og vond lukt, bare se på kvota vår. Den er ren.

Selv om dette virker mer som et politisk bedrag for å tekkes en mer miljøbevisst opinion, hjelper det kanskje litt på den norske samvittigheten hvis vi kan si at våre utslipp er null (netto). Vi er jo samvittighetsfulle nordmenn!

Jeg vil adoptere ordninga om nullutslipp netto, som ble lansert av statsministeren for en tid tilbake. Det passer nok mange av oss å kunne slippe ut gasser uten å stå til ansvar for det, men heller bare peke mot andre siden av jorda.

Kanskje den private løsninga er å finne en fattig landsby i f.eks Himalaya som kan få en donasjon hver gang vi misser litt med utslippene. Så hver gang det slippes en fjert, er det bare å åpne pengepungen og bla opp. Gjennom et langt liv blir det en del penger. Men utgiften kan i aller høyeste grad forsvares. For hvor behagelig ville det ikke vært å kunne sluppet en fis på bussen eller i køen på posthuset når trengselen er som størst, uten å tenke på samvittigheta. Man kan fremdeles stå der like fornøyd. Og skulle noen bemerke det, er det bare å si at denne kjente vonde lukta hører nok hjemme i en landsby i Himalaya. Jeg har ingen verdens ting med den å gjøre. Jeg er da en nordmann som vet å holde en ansvarlig orden på fjertlukta.

Her kan det altså ligge nok et positivt norsk bidrag for miljøet. Jeg synes alle nordmenn skal adoptere den samme ordninga som regjeringa vil ha. Null nettoutslipp av fjert om noen tiår. Lykke til, spis erter og kål med god samvittighet. Det er alltids noen andre som kan ta støyten.