18 februar 2006

En nådeløs verden

Skipsreder John Fredriksen bor i London. Ifølge nyhetene har han ikke råd til å flytte til Norge, fordi han ikke har råd til å betale skatt i gamlelandet.

Arme Fredriksen har det nok knagert. Han burde kanskje tenkt seg om før han ødslet ut en 1000-lapp til en mann på gata i førjulstida. Han kunne nok trengt pengene selv, og hadde han holdt denne 1000-lappen hemmelig i sin lomme, kunne han helt sikkert holdt den unna skattemyndighetene.

Etiketter:

03 februar 2006

Hundene i Afrika

Det er en kjent sak at Afrika er det kontinentet i verden som hardest merker fattigdommen. Millioner av barn dør direkte som en følge av matmangel. Verdens Matvareprogram har gang etter gang slått alarm og appellert til den rike delen av verden om bistand til mat. Men de smulene som ramler fra de rikes bord, er langt fra nok til å mette de mange sultne kroppene. De rike landene har andre viktige ting å bruke penger på.

Nå har en hundeforprodusent på New Zealand tatt på seg spanderbuksene og vil sende 42 tonn hundemat til Kenya. Kenyanske myndigheter kaller initiativet et hån og vil ikke ta i mot hundeforet for å gi det til sultne mennesker.

Man kan sannelig spørre seg hva som rører seg i hodene hos folk som mener hundefor er passende diett for fattige mennesker. Om hundematen er egnet for menneskekropper, skal ikke jeg spekulere i. Men det er ingenting annet enn et skammelig og fornedrende initiativ. Hundefor gir man til hunder og ikke mennesker.

Den vestlige verden bidrar med penger til de humanitære organisasjonene, men langt fra nok. Når FN klart og tydelig uttrykker akutt behov for mer mat, burde de rike land umiddelbart reagere med å fylle sekkene med mer mat, enkelt og greit.

I Norge kaster hver husstand 300 kilo mat hvert år. USA skal neste år bruke omlag 3000 milliarder kroner på forsvaret. Og slik kunne man tatt for seg land etter land i den vestlige verden. Hadde de rike landene bare tatt en liten flik av sine formuer, ville det hjulpet millioner av mennesker ut av hungersnøden.

I Kenya, Djibouti, Somalia og Etiopia trenger nesten åtte millioner mennesker nødhjelpsrasjoner – nå! I tillegg kommer alle de millionene som i dag lever på nødrasjoner.

Hundeforprodusenten på New Zealand vil bare gjøre den fattige delen verden en tjeneste. Hundeforprodusenten burde kanskje i stedet bruke sin innflytelse og formue (?) til å sende avgårde næringsrik menneskeføde.

Afrika er det mest underutviklede kontinentet. Utdanning, helseomsorg og industrialisering står langt tilbake fra resten av verden. Men de drøyt 33 millioner som bor der er mennesker, akkurat som oss. I stedet for å se på dem som hunder, burde vi bøye oss i dyp respekt for de mødre og fedre som kjemper en innbitt kamp hver dag for å kjøpe seg tid for å stagge hungersdøden. De som vinner kampen mot hungersnøden har klart en bragd som de færreste av oss i den vestlige verden kunne klart. Sånt står det respekt av. Derfor bør vi gi dem mat som er verdig mennesker, sånn at flere overlever hungersdøden.

Etiketter: