Lykke uten fiskelykke

En av mine hobbyer om sommeren har vært fiske etter laks i elv. Jeg fikk interessen for laksefiske da jeg flytta til Vadsø i 1998. Etter mitt første møte med Jakobselva i Vadsø sommeren 1999, var jeg bitt. Jeg kjøpte fluestang og skaffet de ”riktige” fluene i samråd med de som kjente elva. Her skulle også en amatør som meg klare å huke i land en fisk. Det var min bestemte oppfatning da…

Jeg fikk ikke et eneste napp på det første forsøket. Men jeg ga ikke opp. Jeg oppsøkte elva dag etter dag, stod der mange timer natt etter natt, uke etter uke gjennom hele sommeren. Jeg fikk ikke et eneste napp den sommeren. Rett før elva åpna for sesongen året etter, kriblet det i fiskenerven min. Utstyret ble gjennomgått og nye fluer skulle gjøre susen den sommeren. Jeg gikk elva opp og ned, dag etter dag, mange timer natt etter natt og uke etter uke gjennom hele sommeren. Da sesongen 2000 var over, var lakseregnskapet veldig enkelt å sette opp: null fangst.

Sommeren etter gyvet jeg løs på nytt. Denne gange forbedret jeg utstyrsparken med ny fluestang og flere fluer. Sommeren 2001 handlet, som året før, om laksefiske i Jakobselva. Mye av sommeren gikk med til det. Opp og ned langs elva. Men heller ikke den sommeren lot det seg gjøre å lure laksen til å bite på mine fluer. Et vesentlig spørsmål etter tre fiskeløse sesonger er jo om det faktisk finnes fisk i elva. Ja, det gjør det. Ifølge de som kjenner elva veldig godt er det ei god elv. Jeg har selv sett mange som drar i land den ene fisken etter den andre.

Sommeren 2002 handlet om det samme som årene før. Ei natt opplevde jeg noe som satte min tålmodighet på prøve. Da jeg skulle pakke sammen etter ei lang natt i elva, kom det en mann og stilte seg ved siden av meg. Jeg hadde stått i elva i 12 timer og hadde ikke kjent ferten av fisk. Min fiskenabo gjorde tre kast i elva, og vips der satt fisken. Det var bare å dra hjem med halen mellom beina. Det skulle nok bli min tur, tenkte jeg…

Sånn har årene gått. Jeg har brukt sommer etter sommer i Jakobselva uten at det har blitt fangst. Etter sju år i elva med intenst fiske har jeg til dags dato ikke fått en eneste fisk. Men det har likevel vært noen fantastiske turer. Det er faktisk sånn at jeg kan bruke uke etter uke i den elva uten å få en eneste fisk. Bare å være der. Lytte til lydene og se seg rundt gir i alle fall en god uttelling for sjela. Elva har dessuten så mange andre opplevelser enn bare laks å by på. Fuglene som holder til i dalen lager lydkullisser til de flotte omgivelsene. Det gir også rom for å tenke mange tanker eller småpludring med venner rundt et bål. Selv om det er relativt nær byen får man en følelse av å være langt ute i villmarka, langt fra sivilisasjonen. Jakobselva er et av paradisene på Varangerhalvøya.

Til sommeren tar jeg fluestanga og noen ekstra nye fluer med meg tilbake til elva. Da biter nok storingen på… Gjør den ikke det, spiller det igrunnen ikke så stor rolle. Det blir nok bra uansett.

Mobilmoro

Mobiltelefonen kan være et morsomt leketøy i tillegg til å prate i den. Min telefon har kamera som ikke tar spesielt gode bilder. Men nettopp kameraets "dårlige" kvalitet kan brukes for alt det er verdt. Jeg har eksperimentert litt med surrealistiske motiv, og har tatt bildene inn i Photoshop for å gjøre bildene enda mer surrealistiske. Med noen enkle grep får man mange morsomme resultater, selv om motivene er rotete eller i utgangspunktet kjedelige.

Dette er noen av bildene tatt med mobiltelefonen og fiksa litt på i Photoshop. Men man trenger egentlig ikke å etterbehandle bildene. De litt kornete og uskarpe bildene med mobilkameraet kan utnyttes som et eget uttrykk. Det ligner litt på lomo-teknikken der hele poenget er at bildene skal være av rufset kvalitet. Utfordringa er å finne motiver som passer for den type teknik. Morsomt er det uansett.