Det er unntakstilstand i Norge. Bankene er i ferd med å gå tomme for penger, og på grunn av at det kanskje – presiserer kanskje – kan bli stengte banker som følge av streik, hamstrer nå folk kontanter. Verdens rikeste land står overfor et kjempeproblem; vi har snart ikke penger! Hvordan i alle dager skal dette ende, og hvordan i alle dager kan noe så absurd som en mulig (?) streik utarte seg til et gedigent samfunnsproblem?
Jeg observerte en dame som ikke nøyde seg med å tømme et kort for penger, men stappa inn to kort i minibanken for å sikre seg nok kontanter. Det har vært lange køer av desperate nordmenn. På en butikk hørte jeg en dame advare sin venn mot å bruke kontanter; – husk at du for all del ikke må bruke kontantene, betal med kort!
Nettavisene, radio og tv har hatt mange og lange artikler om pengemangelen. Alle vet at en slik streik mest sannsynlig er over nesten før den har begynt. Likevel skynder folk seg for å ta ut 5000, 10 000. I ett tilfelle sist fredag var det et menneske som tok ut nærmere 20 000 kroner.
Jeg får sterke assosiasjoner til transportarbeiderstreiken for to år siden. Da ble det også nærmest erklært unntakstilstand i Norge. Årsaken var da at butikkene var i ferd med å gå tomme for dopapir som følge av transportarbeiderstreik.
Jeg har selv vært ute i streik ganske nylig. Flere sa til meg at streik i Norge er bortkasta og det har ingen virkning lenger. Fordi vi bor i verdens rikeste land og har alt, er det ikke lenger noe å streike for.
Vel. Nordmennenes kollektive opptog foran minibankene de siste dagene og dopapirkrisa for to år siden er vel et veldig godt bevis på at streikevåpenet fremdeles er effektivt. Det viser også at vi er et samfunn, hvis innbyggerne er rape gal fra ende til annen. Når man gjør penger og dopapir til et problem i verdens rikeste land, kan ikke det skyldes annet enn kollektiv galskap. Etiketter: Meninger fra kysten
