Siv Jensens metode

Martin Kolberg er indignert over de nyrike som tar seg fiheten med å kaste seg inn i den politiske debatten. Kolberg mener rike mennesker som Ola Mæla bør holde seg unna de norske politiske anliggende fordi han et år bare betalte 200 kroner i skatt til statskassa.

Ola Mæla ble potte sur. Siv Jensen ble enda surere da hun hørte det, og med søte røde jordbær i hånden inviterte hun til pressemøte for bl.a å ta et oppgjør med partisekretæren i Arbeiderpartiet.

- Kolberg bruker Zimbabwe-metoder, det kan se ut som om dette er det eneste virkemidlet han har for å true på plass et flertall for regjeringen, sa hun.

Sånt smeller inn og får full oppmerksomhet. Oppslag i alle medier og en liten mediestrategisk seier (på veldig kort sikt) kan noteres.

Sannsynligvis var det en del folk rundt om i landet som nikket og var enig med Jensen om Kolbergs metoder. Men hun både undervurderer folks kunnskap om verden og utviser fullstendig mangel på respekt overfor de som lider under de virkelige Zimbabwe-metodene.

Zimbabwe har et av verdens mest pil-råtne regimer. Robert Mugabe har styrt landet med jernhånd og tyrranisert alle som har prøvd å stå i mot ham. En hver som prøver å utfordre Mugabe politisk blir kjeppjaget, utsatt for grov vold og drept. Ved bruk av terror har han klart å holde Zimbabwes folk under hælen. Han er en dødelig diktator, og alle som har andre meninger enn diktatoren lever i redsel hele tiden og bare venter på å bli oppsøkt av Mugabes bander.

Opposisjonsleder Morgan Tsvangirai har forsøkt å utfordre regimet i håp om å skape demokrati i landet. Det har kostet ham dyrt. Tsvangirai har blitt arrestert flere ganger og hans medhjelpere har enten blitt torturert eller drept. Mugabe har ingen planer om å gi fra seg makta, selv om en hel verden nå forsøker å presse ham til å gi etter. Spenninga i Zimbabwe øker fra dag til dag, og det kan bli en forferdelig blodig tilværelse for landets 12 millioner innbyggere.

Man trenger selvsagt ikke å være professor i noe som helst for umiddelbart å se at våre metoder er langt mer human og ikke minst uskyldig.

Norske politikere har alltid sutret over norsk skattemoral. Enten det er for mye eller for lite skatt.

Martin Kolberg sutret over Ola Mæles skattemoral, og mente at rikingene som lever på rivieraen og ikke bidrar over skatteseddelen, skulle ligge unna den politiske debatten.

Som leder av et av landets største parti, skulle man tro at Siv Jensen var smartere enn det hun fremsto som. Zimbabwe er for tiden Helvete på jord, og dra det inn i den norske politise debatten sier ganske mye om synet på verden utenfor.

I stedet for å møte Kolberg med saklige politiske argumenter, hopper hun i gjørma og viser i sannhet hvilket heimføingsnivå vi legger oss på i dette landet.

Hvis dette skal sette standard for retorikken i kommende valgkamp, er den i så fall historisk fordummende.