La oss etes opp av avgifter

Skatter og avgifter er som regel et stort diskusjonstema i dette landet. Regelen er at de fleste forarger seg over alle skattene og avgiftene, og de mest ekstreme går så langt at de hevder at staten flår oss for avgifter. Dette gjelder svært ofte når det er snakk om bil- og drivstoffavgifter.

Det ville sannsynligvis ikke vært vanskelig å mobilisert til en aksjon (som føyer seg inn i rekken) mot alle avgiftene, men det kommer nok ikke til å skje her inne på denne bloggen. Heller tvert i mot.

Som skatte- og avgiftbetaler i dette avgiftsbefengte landet, kan jeg med glede presentere Kystens nye avgift: CO2-glass for bilkjøring. For hver gang min Citroen kjøres skal en 20-kroning droppes i et syltetøyglass, og for hver gang tanken fylles opp, skal ti prosent av det tankinga kosta opp i glasset. Glasset er det samme jeg fylte opp med røykepenger jeg sparte et halvår i fjor.

Det blir spennende å se hvor mye penger det blir etter noen måneder. Til jul skal glasset tømmes og pengene skal gå til deler av verden som må lide under den vestlige verdens utslipp, eller prosjekter som bøter på de skadene vi påfører. Det er ikke allverdens, men det hjelper litt.

Utover den selvpålagte avgiften er det bare å glede seg over skatter og avgifter som han stat tar inn hver måned. Det kommer oss til gode når vi alt for feite usunne nordmenn trenger behandling for overvekt, diabetes, hjertelidelse eller hva det måtte være som følge av dårlig livsstil. Og vitenskapens forklaring på mange av nordmenns livsstilssykdommer, er mangel på aktivitet fordi vi bl.a kjører for mye bil.

Tilbake fra mørketida

Vi er vel sånn nesten midtvinters. Vi er uansett fremdeles innhyllet i mørket. Det svarteste mørket om vinteren har sine fasinerende sider. Det er en gylden tid for å gå lange turer i seg selv, utrusta med fjellvettregelen om at man må snu i tide for ikke å gå seg bort. Det er mye som tilsynelatende stopper litt opp i mørketida, til og med bloggen har ligget i dvale. Innomhus kan man legge noen rammer rundt mørketida som gjør den levelig. Utendørs viser natta seg fra sin tyngste og kalde side, som man ikke ønsker å utforske nærmere.

Selv om nattemørket har sine innbydende sider, er det godt at den kun er der i perioder. Og nå kommer lyset mer og mer for hver dag som går. Snart kan man til og med se selveste sola i den nordlige landsdelen, og om ikke lenge er det bare å finne frem swix, solfaktor og spenne på seg skiene.

Det er umulig å forutse hva tida foran oss bringer. Men noe av det vi har i vente har sine sider som bringer gledelige opplevelser, som vi igjen skal ta med oss videre inn til neste mørketid.