Det er jo pr. definisjon vår når vi er i mai. Og når man står på terskelen inn til sommeren, så våkner man fra vinterdvalen og må ut og gjøre de typiske vår-tingene. Russen har tatt på seg arbeidsklær og sprader rundt i bybildet. De enser tydeligvis ikke at det er tre og en halv grad ute, i tillegg er det et iskaldt drag fra nord som kommer gjennom lufta. Hvert år har de denne seansen fra første til søttende. Om det er litt sludd eller kuling i lufta, ser ikke ut til å virke særlig inn på denne vårseansen. Men man skal ikke utelukke at russen har tatt forbehold og sørget for rikelig med frostveske for å klare disse ukene.
I Norge kommer jo nasjonaldagen sammen med denne våren, og i uker før Gammel Jegermarsj jaller i gatene, er janitsjarkorpsene ute og sjekker at de også i år holder marsjtakta. De gjør sitt beste, og de skal ha honnør for sin øvingsinnsats. For jeg vet ikke av noen andre musikere som med glede bruker gatene som øvingsrom når det er tre og en halv i lufta. De slår og de blåser. Fingrene er nesten blå. Treblåserne og kornettene sliter med å spille rent. Det er vanskelig å få den fine rene lyden ut av tuten på denne tida. Jeg er ikke så sikker på om korpsmusikk ble laga for vårt klima. Men uansett. Gjennom de frosne instrumentene var det likevel noe som ligna jegermarsj da jeg møtte på dem i kveld. Niende mai er det ikke den musikalske innsatsen som imponerer, men innsatsen. Jeg håper det blir litt varmere til søttendemai.
