Siv Jensens metode

Martin Kolberg er indignert over de nyrike som tar seg fiheten med å kaste seg inn i den politiske debatten. Kolberg mener rike mennesker som Ola Mæla bør holde seg unna de norske politiske anliggende fordi han et år bare betalte 200 kroner i skatt til statskassa.

Ola Mæla ble potte sur. Siv Jensen ble enda surere da hun hørte det, og med søte røde jordbær i hånden inviterte hun til pressemøte for bl.a å ta et oppgjør med partisekretæren i Arbeiderpartiet.

- Kolberg bruker Zimbabwe-metoder, det kan se ut som om dette er det eneste virkemidlet han har for å true på plass et flertall for regjeringen, sa hun.

Sånt smeller inn og får full oppmerksomhet. Oppslag i alle medier og en liten mediestrategisk seier (på veldig kort sikt) kan noteres.

Sannsynligvis var det en del folk rundt om i landet som nikket og var enig med Jensen om Kolbergs metoder. Men hun både undervurderer folks kunnskap om verden og utviser fullstendig mangel på respekt overfor de som lider under de virkelige Zimbabwe-metodene.

Zimbabwe har et av verdens mest pil-råtne regimer. Robert Mugabe har styrt landet med jernhånd og tyrranisert alle som har prøvd å stå i mot ham. En hver som prøver å utfordre Mugabe politisk blir kjeppjaget, utsatt for grov vold og drept. Ved bruk av terror har han klart å holde Zimbabwes folk under hælen. Han er en dødelig diktator, og alle som har andre meninger enn diktatoren lever i redsel hele tiden og bare venter på å bli oppsøkt av Mugabes bander.

Opposisjonsleder Morgan Tsvangirai har forsøkt å utfordre regimet i håp om å skape demokrati i landet. Det har kostet ham dyrt. Tsvangirai har blitt arrestert flere ganger og hans medhjelpere har enten blitt torturert eller drept. Mugabe har ingen planer om å gi fra seg makta, selv om en hel verden nå forsøker å presse ham til å gi etter. Spenninga i Zimbabwe øker fra dag til dag, og det kan bli en forferdelig blodig tilværelse for landets 12 millioner innbyggere.

Man trenger selvsagt ikke å være professor i noe som helst for umiddelbart å se at våre metoder er langt mer human og ikke minst uskyldig.

Norske politikere har alltid sutret over norsk skattemoral. Enten det er for mye eller for lite skatt.

Martin Kolberg sutret over Ola Mæles skattemoral, og mente at rikingene som lever på rivieraen og ikke bidrar over skatteseddelen, skulle ligge unna den politiske debatten.

Som leder av et av landets største parti, skulle man tro at Siv Jensen var smartere enn det hun fremsto som. Zimbabwe er for tiden Helvete på jord, og dra det inn i den norske politise debatten sier ganske mye om synet på verden utenfor.

I stedet for å møte Kolberg med saklige politiske argumenter, hopper hun i gjørma og viser i sannhet hvilket heimføingsnivå vi legger oss på i dette landet.

Hvis dette skal sette standard for retorikken i kommende valgkamp, er den i så fall historisk fordummende.

Ut med flagget - inn med dragen!

Norges Fotballforbund ga etter for folkekravet og setter det norske flagget tilbake på brystet på landslagsdraktene. Fotballspillere, fotballelskere, predikanter, FRP`ere og visesangere eksploderte da NFFs designere kreerte en ny logo som er prega av en drage.

Til og med kulturministeren mente denne saken var av en så stor kulturpolitisk dimensjon at han satte av store deler av sin arbeidsdag på å rette pekefingeren mot de som forsøker å rokke ved den norske identiteten.

Ut fra de heftige reaksjonene som kom, skjønte jeg tidlig at det ikke var mange med meg som synes det var en strålende ide å fjerne det norske flagget fra synlig hold på landslagsdraktene.

Nå som fotballforbundet har snudd i saka og tar det norske flagget inn igjen, vil jeg reagere- på vegne av meg og katta. Har ikke bestemt meg for om jeg skal være rystet eller få et følelsesmessig utbrudd, slik Åge Hareide reagerte da flagget ble fjerna.

Bort med flagget fra trøyene! Med de prestasjonene landslaget har vist under Hareide , burde det norske folk puste letta ut over at de ikke lenger reiser rundt i Europa og bommer og tryner med det norske flagget synlig for all verdens folk.

Dessuten bryter Hareide og gutta med skikk og bruk av det norske flagget: Flagget skal aldri berøre bakken .

Bortskjemte pensjonister

Det kan gå mot en stor streik i Norge. LO og YS tar ut omlag 40000 arbeidstakere i første omgang dersom de ikke får gjennomslag for AFP-krav. Årets lønnsoppgjør er et av de mest politisk betente på mange år. I mediene har vi møtt sliterne på gølvet som hevder sin rett til å kunne gå av etter fylte 62 og ha det økonomisk romslig i resten av sine leveår. De som ikke støtter deres kamp er usolidarisk, blir vi minnet på.

Det er vel ikke så tilfeldig at alle våpendragerne i denne saka er godt voksne mennesker som har begynt nedtellinga til pensjonstilværelsen. Vi som ennå skal jobbe like lenge som vi har levd til nå, er ikke like entusiastisk for fagbevegelsens AFP-kamp. Men her om dagen stilte Rød Ungdom i Bodø seg på barrikadene for AFP-ordninga. De stiller seg uforbeholdent bak besteforeldrenes pensjonskrav. Det fremstår som litt absurd, igrunnen. De røde ungdommene på standen var så unge at de fremdeles sitter på skolebenken og har ikke i særlig grad vært i et etablert arbeidsforhold. Før de har kommet ut i arbeidslivet, kjemper de for en ordning som vil ramme dem når håret har grånet og de skal over i pensjonstilværelsen.

I prinsippet er det viktig å vise solidaritet overfor arbeidstakere som krever sin del av samfunnsformuen, som man selv har vært med å bygge opp gjennom hardt arbeid. Det er rettferdig at slitere skal belønnes for innsatsen.

Men det er direkte usolidarisk av etterkrigsgenerasjonen å dra de unge i kampen for en sak som kun vil gagne de som har pensjonsalderen rett rundt hjørnet. Alle de andre av oss må i fremtiden betale regninga for AFP-kalaset, dersom LO og YS vinner frem med sitt krav. Det er ikke sånn at det kun er dagens 60-åringer som er slitere. Også nybegynnerne på gølvet har valgt å slite for samfunnsmaskineriet. Det skal de gjøre i mange ti-år fremover. Når dagens 20-åringer skal gå av med pensjon, må de se langt etter muligheten for å slutte i arbeid når de er 62, iallefall om de skal ha de samme økonomiske forutsetninger som dagens AFP-krav går ut på.

Man trenger ikke ha avanserte mattekunnskaper for å skjønne at regnestykket ikke går opp. Antallet pensjonister i de kommende generasjonene blir mye høyere enn i dag, samtidig som det blir færre som arbeider for å finansiere fremtidens pensjonister. Alderspensjonen blir mindre per hode i fremtiden. Sånn er den økonomiske naturloven.

Vi er så heldige at vi har en solid formue på bok. Men den varer ikke evig. En dag er gullkista på havbunnen tømt og da skal reservene være med å holde samfunnsstandarden vedlike. Dersom LO og YS får gjennomslag for kravene, vil det gjøre et solid innhogg i formuen som får store konsekvenser etter at AFP`erne har gått i grava.

AFP-gjengen – med fagbevegelsen i spissen – fremstår gretne og bortskjemte. Etterkrigsgenerasjonen har fått i pose og sekk fra vugge til grav. Ingen generasjoner er så formuende som nettopp dem, og likevel skal de ha den største særbehandlinga av alle i samfunnet.

De som er rundt pensjonsalderen har bygget seg opp formue gjennom slit og arbeid, men de har også fått nyte godt av den formuen som Norge har bygget opp fra 60-tallet og frem til i dag. AFP-gjengen og fagbevegelsen vender nå ryggen mot de fremtidige generasjonene til fordel for deres egoisme og forfengelighet.

Det er direkte skammelig at fagbevegelsen nå bruker sin makt og drar flere titalls tusen mennesker ut i streik, også 20-åringer som aldri vil få nyte godt av den kampen de nå blir tvunget inn i.

Ikke kødd med Lada

Vadsøordføreren var i det humoristiske hjørnet under en middag sammen med norske og russiske gjester. Han fortalte om gamle dager da man hadde basarer på Kirkenes der førstepremien var en fruktkurv og andrepremien en Lada. Men man skal ikke kødde med Lada, den russiske folkevogna. Før i verden hadde ladaen stor status og mange drømte om å eie en sånn bil. Når man ser den gamle Lada-reklamen kan man jo skjønne at den alminnelige mann og kvinne gjerne ville ha en sånn bil i sitt eie fremfor en fruktkurv med brune bananer og skrukkete epler.

Tam rev på Finse

Forrige helg var jeg på Finse i Bryllup. En liten stund på kvelden måtte det nygifte paret dele oppmerksomhet med en liten tass som plutselig dukka opp. Hadde tilfeldigvis videokamera med meg og fikk fanga den på film. Umiddelbart mente jeg at dette var en fjellrev, men etter å ha søkt litt rundt på nettet ble jeg i tvil om den lille tassen kanskje er en sølvrev. Kanskje noen som ser videoen vet hvilke rev dette er?

På tur med hurtigruta

Her før jul reiste jeg med hurtigruta Nordstjernen fra Bodø til Skjervøy. Hadde med videokamera og gjorde noen opptak underveis.

Hjem til jul

Tre dager før julaften hersker det totalt kaos i flytrafikken. Tusenvis av mennesker sitter værfast rundt om på norske flyplasser. Juleferien hjemme henger i en tynn tråd for mange. Jeg har vært på ekspedisjonen og løyst blå billett, og snart går jeg ombord i "Nordstjernen" og steamer nordover - 30 timer nord av Bodø er mitt mål. God jul!

Rester fra Peppes til jul

Ei dame her i Bodø har kommet på en genial idé. Etter å ha sett at stumpene av stearinlysene fra Peppes går i søpla, bestemte hun seg for å bruke stumpene til noe nyttig.

Hun fikk en avtale med Peppes om å ta vare på lys-stumpene sånn at hun kunne gjøre litt forretning ut av det. Peppes bidrar til mindre avfall og hun smelter stumpene sammen og lagger flotte nye stearinlys av det. Hun tjener penger og kundene får flotte lys til mørketida.

En hjullaster ute av kontroll

Jeg hadde akkurat kommet på jobb en fredag morgen for noen uker siden. Kaffen var fersk og jeg var igang med runden i avisbunken. Så får jeg beskjed om at bilen (min knallfine Citroen) som stod parkert utenfor var herpa og vraka.

Det viste seg at en hjullaster som skulle strø sand på den knallharde glatte isen, mista kontrollen og deisa rett inn i bilen. 15 tonn ute av kontroll. Ikke bare et enkelt sammenstøt, men etter at min Citroen hadde stoppa den løpske hjullasteren faller skufla på 2.5 tonn ned i taket på bilen min. Det var ikke mye igjen. Totalvrak og kondemnert var dommen fra takstmannen.

Så nå kjører jeg rundt i min nye Citroen og lurer på hva som ble den gamle bilens endeligt. Kanskje ender den opp som hermetikkboks til kattematen eller innpakning til makrell i tomat.

Kriminell handling?

– Å ignorere selve utfordringen global oppvarming kan være kriminelt, sa Jens Stoltenberg under det store klimamøtet på Bali.

Samtidig satt hans partikolleger sammen med de andre partiene hjemme i Oslo og ga grønt lys for å slippe ut 490.000 tonn mer CO2 i året.

Lurer på om det er vurdert arrestordre.

Avgift for regnskogen

Norge omtales ofte som avgiftnasjonen. Vi har avgifter for det meste, og når det alt er en lang rekke med avgifter er det bare å slenge på enda en avgift. Jeg har tidligere skrevet om frivillig CO2-avgift.

I januar ble CO2-glasset oppretta og målet var å legge tjue kroner på glasset for hver gang bilen ble brukt. Jeg må ærlig innrømme at det noen ganger ble glemt. Men har tatt det igjen, så totalt sett er målet nådd.

I dag ble pengene veksla inn og sluttsummen ble på 3810 kroner. Nå skal pengene brukes på vern av regnskogen. For de pengene vernes i overkant av 15 kvadratkilometer regnskog i ett år.

Jeg anbefaler alle å lage seg et CO2-glass. Når vi har råd til å kjøre rundt i de fine bilene våre, har vi også råd til å avse tjue kroner til tiltak som forebygger skadene vi påfører miljøet.

Amen.